Durch Den Monsun

De to siste høstene har jeg dratt ned til det herlige sørlandet, nærmere bestemt Kristiansand. Det er utrolig rart at jeg ikke skal dit ned i år. Jeg blir her opp i nord (og det trives jeg med). Jeg slipper pollenallergi, og jeg slipper stress med buss hvor enn jeg skal, jeg slipper å gå 30 minutter for å gå til nærmeste butikk. Men jeg kommer til å savne sommer i mai, og alle folkene jeg ble kjent med, og skolen faktisk. Jeg kommer til å savne samboerne mine. Utrolig rart hvordan det er å bo med tolv stykker i to år, og så reiser alle hvert til sitt.

Jeg hadde tenkt å fortsette med studentlivet, til Høgskolen i Finnmark bestemte seg for at de ikke ville kjøre studiet mitt. De mente at det var for få søkere.... yee right. Hjelper vel ikke å avlyse det for det?

Snart skal jeg begynne i den største lokalavisa i Finnmark. Det er så rart. Jeg gleder meg. Det blir spennende, utfordrende, og litt skummelt. Nå har jeg gått på skole siden barneskolen, 14/15 år, uten pause. Det blir rart og ikke studere, men å jobbe. Men det blir nok bra. Dessuten har flere av vennene mine kommet hjem for å jobbe, så jeg er ikke alene. Jippi! Finnmark har store muligheter, sa en søring som jobber i Vadsø til meg. Det stemmer faktisk.

Nå har sommeren inntatt Sørlandet, og nå har det vært varmt vær hele uka. Noe som ikke er helt normalt for en finnmarking, som er vant til å ha litt snø på veiene på denne tiden. Eksamen nærmer seg, og nå er det fullt i gang med eksamenslesing. Problemet er bare at det er vanskelig å konsentrere seg. De varme solstrålene minsker energien min. Så jeg mister konsentrasjonen og gjør alt annet enn å lese. Noe som er dumt. Veldig dumt. Men når klokken er over ti på kvelden, da våkner jeg til liv. Det er nok en kombinasjon mellom kaldere luft og all kaffen som jeg har drukket for å ikke sovne med ansiktet i boka.

Så på kvelden løper jeg rundt som en annen energitulling, som mine stakkars samboere kan bekrefte. Jeg satser på at det blir litt kaldere framover (ikke det at jeg klager, eller jo litt kanskje). Slik at jeg kan lese og dermed få avslutte mine to fantastiske år på Mediehøgskolen. Det hadde vært fint det, så kunne sola skinne så mye den ville.

I går begynte vi avis- og nettavisstudenter på radio. Og i dag hadde vi sending. Det gikk faktisk ganske bra. Det er ikke bare bare å forstå seg på alt det utstyret. Mikrofoner, hodesett, opptaker. Samme var det med tv. Vi lærte alt det tekniske på ca to timer og så var det å hive seg ut i det. Veldig interessant, veldig skummelt og mange nerver på høykant. Vi bruker en dag på å lage saken og redigere den. Tv hadde vi to dager. Radio en.

Nå er vi akkurat ferdig med radiosending. Sander og Elisabeth (gruppa mi) gjorde en flott innsats. Men da satt vi og øvde oss flere timer etter skoleslutt i går. Mens jeg sto ute og trippet på gangen med Trygve og Marit. Jeg var direktereporter og min største utfordring var å snakke sagte og tydelig. Etter min oppfatning gikk det greit. Nervøst og skummelt, men helt ok. Jeg tror jeg liker best å gjemme meg bak penn og blokka mi, er mye bedre. Da blir hvert fall ikke alt jeg spør om direktesendt. hehe..

Det var alt for denne gangen.

Æ glæder mæ nå sinnsykt til onsdag, for da ska æ løpe til byen (kanskje ikke løpe da..) og skaffe mæ den nye plata såm kåmmer:) Æ syns dæm e så flink! Det e en cd av dæm æ ikke har, så må skaffe den å snart;) Må jo ha alle cdan dæmmes. Westlife;) Ja.. æ e geek, I know;) Men æ benekter det vært fall ikke!! Kan si ka man vil om dæm, men synge det kan dæm! Så det så!

Jeg var og hjalp til med deskinga av Unikum, tirsdagen fikk vi endelig Unikum ferdig. Unikum er studentavisa her nede i Kristiansand. De begynte deskinga på fredagen og var ferdig på tirsdagen. Jeg hjalp til på søndag til tirsdag. Trygve heiv mæ ut halv ti på tirsdagen (det var ikke så mye mer jeg kunne gjøre). Jeg har funne ut at det er morsomt  å jobbe på Unikum. Møte nye folk, og Anna som er redaktør er veldig koselig!:) Hun passet på at vi aldri gikk sulten. På tirsdag grillet vi faktisk. Det er ganske koselig og morsomt å få prøve nå nytt. Man kommer inn i et nytt miljø! Dette kan jeg virkelig fortsette med!
Jeg vet ikke hvor bra månedens Unikum er, men jeg ble hvert fall fornøyd, og syns at vi har gjort en god innsats denne gangen! Godt jobba folkens!:)

Etter mye om og men fikk Yasmin mæ t å kåmme å se når ho spilte kamp. Og det va væl egentli på tide, siden det va dn siste kampen dn her sesongen..:b Tok bare litt tid før æ faktisk dukka opp. Yasmin og de andre lagkameratan spilte mot Flekkefjord. Og Yasmin innrømte at ho ikke trudde at d kåm t å gå så bra, men i bynnelsen av første omgang leda dm faktisk me 3 mål! Ikke verst! Men i andre omgang snegla d andre lage sæ forbi sakte men sikkert, eller ikke så sakte egentli.. gikk ganske fort. Værtfall så tapte dm me syv mål. Men det verste va trænern. Ska ikke si korsn lag han trænte. Men han kjefta på spilleran. Da snakker ikke vi om hele lage, han hugga ned på hver enkelt spiller. Og det va ikke du-må-skjerpe-deg-prat. Det va mer ka-fan-feiler-dæ-prat. Han angreip spilleran personlig, og det jor mæ kvalm! Det viser sæ åsså at spilleran får dårligere selvtillit og klarer ikke å jøre sitt beste. De spilleran sm egentli e ganske god, blir dårligere av all klaginga og sytinga t trænern. Får håpe at dm får bytta ut trænern snart. Trænern ska jo få spilleran t å yte sitt beste, men han her jor jo d motsatte! Makan! Sånt jør mæ sint. Ikke alle kan ha gode daga og være på topp bestandig. Selvfølgelig ska jo trænern si i fra når spilleran surrer og ikke jøre sitt beste. Men han ska jo ikke angripe og såre dæm me ord. Det e jo bare teit! Etter at æ hadde diskutert denne liksåm treneren me Yasmin, såm åsså hadde lagt merke t det her probleme me trænern, fikk æ lyst t å banke nå vett i hode på han. Skjønner han ikke ka han holder på me? Æ håper at det e nån sm kan snakke han til fornuft før han bryter ned hele lage. Det at han sto og hissa sæ opp og angreip enkelte spillera i stede for å fokusere på spille, sies jo litt! Så æ krysser fingran for at trænern blir bytta ut t neste sesong!